PSA-prøve – hva viser den, og hva kan den ikke si?
PSA er en markør fra prostata, ikke et sikkert ja eller nei til kreft. Les om prøvens muligheter, begrensninger og neste steg.
Eksempel: tretthet, vondt i magen, urinveisplager, vonde ledd
Våre AI-forslag er laget for å veilede deg til relevante tester.
Prostata er en kjertel hos menn som omgir urinrøret. Den kalles også blåhalskjertelen. Her kan du lese om prostatatesting. Prostata kontrolleres av det mannlige kjønnshormonet, som gir en stabil og langsom hormonvekst som skjer hos menn...
Prostata er en kjertel hos menn som omslutter urinrøret. Den kalles også for blåkjertelen. Her kan du lese om prostatatest. Prostataen styres av det mannlige kjønnshormonet, som gir en stabil og langsom hormonell vekst som skjer under hele mannens potensdyktige alder.
Mange forbinder endringer i prostataen med prostatakreft, men heldigvis er det betydelig vanligere at prostataen forstørres på en godartet måte. Godartet prostataforstørrelse – på latin kalt «benign prostatahyperplasi» – forekommer hos over halvparten av alle menn som har fylt 60 år. Symptomene kan være svært diffuse, og bare halvparten av alle menn med godartet prostataforstørrelse opplever i det hele tatt noen symptomer.
Hvis man merker det, skjer det ofte ved at det er vanskelig å urinere, eller at man har en følelse av at man ikke klarer å tømme blæren helt. Strålen kan også være svak, og av og til kan den opphøre helt under vannkastingen. Det forekommer også at man må urinere mange ganger i løpet av dagen og gå opp om natten for å urinere, noe som forstyrrer nattesøvnen betydelig.
Omtrent halvparten av alle som lider av godartede prostataproblemer, trenger behandling for det. Men en undersøkelse er likevel alltid på sin plass, ettersom godartede og ondartede prostataproblemer kan eksistere side om side. En god start kan være å kjøpe en av våre pålitelige prostatatester, og hvis den viser avvik, raskt kontakte helsevesenet. Det finnes effektiv behandling i form av legemidler i gruppen alfa-blokkere, som får musklene rundt prostataen og urinrøret til å slappe av.
Mot forstørret prostata kan det også gis kosttilskudd med fytosteroler. De hemmer og bremser veksten av prostataen. Hvis det har oppstått en fullstendig blokkering av urinrøret, kan også et kirurgisk inngrep være aktuelt.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen i Sverige, og også den som tar flest liv. Til forskjell fra godartet prostataforstørrelse gir den ondartede tydeligere symptomer, blant annet:
Prostatakreft skyldes ofte arvelige faktorer. Livsstilsfaktorer påvirker også, men forskerne er uenige om hvordan og i hvilken grad. Omtrent 10 000 menn rammes årlig av prostatakreft. Sykdommen er imidlertid svært sjelden før 50-årsalderen. De fleste er i 70-årsalderen når sykdommen debuterer. Prognosen varierer avhengig av pasientens alder og om sykdommen har rukket å spre seg.
Hvis prostatatesten din viser forhøyet PSA, eller hvis du selv mistenker prostatakreft, skal du umiddelbart kontakte helsevesenet. Under legeundersøkelsen kontrollerer legen om det finnes noen svulster rundt prostataen. Hvis prøven viser forhøyede verdier, går legen videre med vevsprøve og/eller biopsi. I dag finnes det effektive behandlingsmetoder mot prostatakreft i form av kirurgi og stråling. Hormonell behandling kan også være et alternativ hvis svulsten vokser sakte, hvis du er høy på alder eller lider av andre livstruende sykdommer. Det kurerer ikke prostatakreften, men bremser sykdomsforløpet og gir deg som regel lengre levetid.
Selv om du er helt frisk, kan det være klokt å ta en PSA-test for å forsikre deg om at alt er som det skal med prostataen. Undersøkelser viser at prostataendringer rammer hele 7 av 10 menn i 70-årsalderen, og endringene kan komme snikende flere år før de første symptomene debuterer.
Nei. Urinbesvær kan ha flere årsaker, blant annet godartet prostataforstørrelse. Kontakt fastlegen for en vurdering i stedet for å prøve å fastslå årsaken med en enkeltprøve.
PSA måler et protein fra prostataen i blodet. En forhøyet verdi kan ha flere årsaker, og en normal verdi er ingen absolutt garanti. Svaret må tolkes ut fra alder, symptomer og sammenheng.
Regelmessig testing uten symptomer har både mulige fordeler og ulemper. Se beslutningsstøtten til 1177 og diskuter med helsevesenet hva som passer for din alder, arvelighet og situasjon.
Teksten er generell informasjon og erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell. Ved akutte plager, ring 113. Har du spørsmål om helsen din, kan du kontakte fastlegen eller legevakten på 116 117.
Vi tilbyr tre typer av tester - velg det som passer deg best.
Selvtest: raskt svar hjemme direkte.
Labtest - prøvetaking hjemme: ta prøven selv og skicka til labb for analys.
Labtest - prøvetaking klinikk: prøvetaking hos klinikk eller prøvetakingssted.
Du får tydelig informasjon om hva testen viser, hvordan den brukes og hva neste steg kan være.