Skjoldbruskkjertel

Skjoldbruskkjertelsymptomer – tegn på under- og overfunksjon

Tretthet, kuldeomslag og vektøkning – eller hjertebank og vekttap. Skjoldbrusymtom ser ulike ut ved under- og overfunksjon. Slik kjenner du dem igjen.

5 min lesing Publisert Oppdatert

Symptomer på halsbetennelse
Innhold
  1. Symptomer ved underfunksjon (hypotyreose)
  2. Symptomer ved overfunksjon (hypertyreose)
  3. Skjoldbruskkjertelsymptomer hos kvinner
  4. Hva skyldes det?
  5. Ulike skjoldbruskkjertelsykdommer
  6. Slik finner du ut hvordan skjoldbruskkjertelen fungerer
  7. Diagnose og behandling
  8. Skjoldbruskkjertelen under og etter graviditet
  9. Når bør du søke legehjelp?
  10. Vanlige spørsmål

Skjoldbruskkjertelen sitter foran på halsen og styr stoffskiftet – hvor fort kroppen forbruker energi. Hvis den fungerer for sakte eller for fort, merkes det i hele kroppen, men symptomene er så hverdagslige at de ofte får en annen forklaring. Her går vi gjennom hvilke tegn som hører til underfunksjon respektive overfunksjon, og hvordan du finner ut av hva det er snakk om.

Symptomer ved underfunksjon (hypotyreose)

Underfunksjon er den vanligste skjoldbruskkjertelforstyrrelsen. Kroppen går på lavt gir:

  • Tretthet og mangel på energi som ikke går over med søvn
  • Kuldefølelse – du fryser når andre har det passe
  • Vektøkning uten at du har endret kosthold eller trening
  • Forstoppelse
  • Tørr hud og sprøtt hår, noen ganger håravfall
  • Nedstemthet og vanskeligheter med å konsentrere seg
  • Muskel- og leddsmerter
  • Lav puls
  • Rike eller uregelmessige menstruasjoner
  • Hevelse i ansiktet, spesielt rundt øynene

Problemene kommer snikende over måneder. Det er vanlig at omgivelsene merker endringen før den som rammes.

Symptomer ved overfunksjon (hypertyreose)

Ved overfunksjon går alt for fort i stedet:

  • Hjertebank og rask puls
  • Vekttap til tross for normal eller økt appetitt
  • Varmeømfintlighet og økt svetting
  • Uro, irritabilitet og rastløshet
  • Skjelving i hendene
  • Søvnvansker
  • Løs eller faster avføring
  • Muskelsvakhet, tydeligst i lårene
  • Øyeproblemer – svie, dobbeltsyn eller utstående øyne

Skjoldbruskkjertelsymptomer hos kvinner

Skjoldbruskkjertelsykdom er betydelig mer vanlig hos kvinner enn hos menn, og risikoen øker med alderen og i året etter en fødsel. Siden tretthet, vektendring og nedstemthet lett forklares med småbarnslivet, stress eller overgangsalderen, er det en tilstand som ofte forblir uoppdaget lenge. Endret menstruasjon – rikere, tynnere eller uteblitte blødninger – er et signal som er verdt å ta på alvor.

Hva skyldes det?

Den vanligste årsaken til underfunksjon er at immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Andre årsaker er jodmangel, sykdom i hypofysen og tilstander etter operasjon eller strålebehandling av kjertelen. Bak overfunksjon ligger det oftest Graves sykdom, som også er autoimmun, men knoldestruma kan også gi for høy hormonproduksjon.

Ulike skjoldbruskkjertelsykdommer

Struma – forstørret skjoldbruskkjertel

Struma betyr at kjertelen er forstørret, og det kan forekomme ved normal, høy og lav funksjon. Det merkes som en hevelse foran på halsen, noen ganger med trykkfølelse eller at det er motstand når du svelger. Føles skjoldbruskkjertelen større, knudrete eller ujevn, bør du søke lege for undersøkelse.

Kronisk skjoldbruskkjertelbetennelse

Den vanligste betennelsen, og årsaken til de fleste tilfeller av underfunksjon. Immunforsvaret danner antistoffer mot kroppens egen skjoldbruskkjertelvev og bryter det langsomt ned. Kjertelen kan både vokse – det kalles Hashimotos tyreoiditt – og krympe. Tilstanden er langvarig, men behandles godt med skjoldbruskkjertelhormon.

Subakutt skjoldbruskkjertelbetennelse

Den nest vanligste formen, ofte utløst av en virusinfeksjon og noen ganger kalt de Quervains tyreoiditt. Den går i faser: først skiller kjertelen ut for mye hormon, deretter snur forløpet og den produserer for lite. Smerte og ømhet på halsen er vanlig. De fleste blir helt friske.

Andre former

Betennelse kan i sjeldne tilfeller skyldes bakterier, og kan også oppstå etter strålebehandling mot halsen eller etter behandling med radioaktivt jod.

Slik finner du ut hvordan skjoldbruskkjertelen fungerer

Symptomene er ikke nok – de overlapper med jernmangel, D-vitaminmangel, depresjon og vanlig søvnmangel. Blodprøver må vurderes sammen med symptomer og andre opplysninger.

TSH er hormonet som styrer skjoldbruskkjertelen og det man måler først. Er TSH høyt, jobber kroppen for å gire opp en kjertel som går for sakte – tegn på underfunksjon. Er TSH lavt, tyder det i stedet på overfunksjon.

Vår skjoldbruskkjerteltest for hjemmebruk måler TSH med et fingerstikk med grensen 5 μIU/ml og gir svar på rundt ti minutter. Vil du ha et mer fullstendig bilde, finnes Skjoldbruskkjertel Bas som labprøve med TSH, fritt T3 og fritt T4, og Jern & Skjoldbruskkjerteltest hvis du også vil få en indikasjon på lave jernlagre. En normal selvtest utelukker ikke alle årsaker til problemene.

En selvtest gir en indikasjon, ikke en diagnose. Ved avvikende resultat eller vedvarende plager skal du kontakte helsevesenet for fullstendige prøver og vurdering.

Les vår forklaring av TSH, fritt T4 og fritt T3 i skjoldbruskkjertelprøve for å se hva de ulike analysene måler.

Diagnose og behandling

Helsevesenet bekrefter bildet med flere prøver enn TSH – oftest fritt T4, noen ganger fritt T3 og antistoffer for å avgjøre om årsaken er autoimmun. Ved forstørret kjertel eller knuter gjøres en undersøkelse av halsen, og ved mistanke om noe mer alvorlig kan det tas en celleprøve med en tynn nål.

Underfunksjon behandles med skjoldbruskkjertelhormon i tablettform, som doseres opp med hjelp av gjentatte prøver. Ved overfunksjon finnes det flere veier – legemidler som bremser produksjonen, radiojodbehandling eller kirurgi. De fleste får det bra når nivåene først er justert, men det tar ofte noen måneder å finne riktig dose, og man må følge prøvene i denne perioden.

Skjoldbruskkjertelen under og etter graviditet

Skjoldbruskkjertelhormon trengs for fosterets utvikling, og behovet øker under graviditeten. Ubehandlet underfunksjon kan påvirke både graviditeten og barnet, og den som allerede står på behandling må som regel justere dosen. I året etter fødselen er risikoen for en midlertidig skjoldbruskkjertelbetennelse dessuten forhøyet – den kan først gi overfunksjon og deretter underfunksjon, og lett forveksles med vanlig tretthet med et lite barn.

Er du gravid, planlegger graviditet eller nylig har født barn og har plager: ta det opp med jordmor eller lege i stedet for å nøye deg med en selvtest.

Når bør du søke legehjelp?

  • Hvis skjoldbruskkjertelen føles forstørret, knudrete eller ujevn
  • Ved trykkfølelse på halsen eller vansker med å svelge
  • Ved hjertebank, kraftig vekttap eller uttalt tretthet som vedvarer
  • Ved avvikende prøvesvar
  • Ved plager under eller etter en graviditet

Vanlige spørsmål

Hvilke er de vanligste skjoldbruskkjertelsymptomene?

Tretthet, kuldefølelse og vektøkning ved underfunksjon. Hjertebank, vekttap og varmeømfintlighet ved overfunksjon. Tretthet er det eneste som er vanlig ved begge.

Hvordan vet man om man har problemer med skjoldbruskkjertelen?

Du kan ikke avgjøre det ut fra symptomene. Det kreves en blodprøve, og TSH er verdien man starter med.

Kan skjoldbruskkjertelproblemer gi vektøkning?

Ja, underfunksjon kan gi noen kilos økning, mest væske. En større vektøkning har som regel andre årsaker, men det er fornuftig å sjekke skjoldbruskkjertelen.

Er skjoldbruskkjertelsykdom mer vanlig hos kvinner?

Ja, betydelig. Risikoen øker dessuten med alderen og i året etter en graviditet.

Hva er struma?

En forstørret skjoldbruskkjertel. Den kan forekomme ved både normal, høy og lav funksjon og merkes som en hevelse foran på halsen.

Teksten er generell informasjon og erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell. Ved akutte plager, ring 113. Har du spørsmål om helsen din, kan du kontakte fastlegen eller legevakten på 116 117.

Aktuelle produkter

Testene som nevnes i artikkelen. Du tar prøven hjemme.

Les mer i kunnskapsbanken

Finn riktig test på 1 minutt

Vi tilbyr tre typer av tester - velg det som passer deg best.

Selvtest: raskt svar hjemme direkte.
Labtest - prøvetaking hjemme: ta prøven selv og skicka til labb for analys.
Labtest - prøvetaking klinikk: prøvetaking hos klinikk eller prøvetakingssted.

Du får tydelig informasjon om hva testen viser, hvordan den brukes og hva neste steg kan være.