Leverprøver – hva viser ALAT, ALP, GT og bilirubin?
Ulike leverprøver gir ulike typer informasjon. Les hva en leverprofil inneholder og hvorfor en forhøyet verdi må vurderes i sin sammenheng.
Eksempel: tretthet, vondt i magen, urinveisplager, vonde ledd
Våre AI-forslag er laget for å veilede deg til relevante tester.
Kalprotektin i avføring er en markør for betennelse. Les hva testen kan vise, hvordan den skiller seg fra en IBS-diagnose, og hvordan selvt testen fungerer.
Diaré, magesmerter og endrede toalettvaner kan ha mange årsaker. Kalprotektin er et protein som kan måles i avføringen og gi informasjon om betennelse i tarmen. Analysen kan være et grunnlag i en utredning, men den identifiserer ikke årsaken til plagene på egen hånd.
Kalprotektin finnes blant annet i enkelte hvite blodceller. Ved betennelse i tarmen kan mengden i avføringen øke. I laboratoriesvar kalles analysen ofte F-kalprotektin, der F står for at prøvematerialet er avføring.
Markøren sier ikke hvilken del av tarmen som er påvirket. Den viser heller ikke hvilke matvarer du tåler eller hvilke bakterier som finnes i tarmen.
IBS, sensitiv tarm, innebærer plager knyttet til tarmens funksjon og følsomhet. IBD er et samlebegrep for inflammatoriske tarmsykdommer, der Crohns sykdom og ulcerøs kolitt inngår. Forkortelsene ligner hverandre, men beskriver ulike tilstander.
Kalprotektin kan bidra til å vurdere om betennelse må utredes. En selvtest stiller imidlertid ikke diagnosen IBS eller IBD. Et negativt resultat er ikke bevis på at tarmen er frisk eller at det ikke trengs andre undersøkelser.
Inflammatorisk tarmsykdom er en mulig årsak, men infeksjoner og andre tilstander kan også påvirke nivået. Enkelte legemidler, for eksempel NSAID, kan være relevante i vurderingen. Fortell derfor helsepersonell om aktuelle legemidler, men ikke avslutt ordinert behandling på egen hånd.
Prøven gir en markør som må tolkes, ikke en fullstendig forklaring. Spør hva et resultat betyr sammen med symptomene dine, og om det trengs videre prøvetaking.
Kalprotektintest – Selvtest bruker en avføringsprøve og leses av hjemme i henhold til instruksjonene i settet. Det er ikke en blodprøve, og den sendes ikke til et laboratorium på samme måte som våre labprøver.
Testen gir en indikasjon i henhold til produktets anvisninger. Den gir ikke samme type numerisk laboratoriesvar som en kvantitativ F-kalprotektinanalyse. Overfør derfor ikke grenseverdier fra en annen analysemetode til resultatene av selvtesten.
Et ugyldig resultat skal ikke tolkes som negativt. Noter datoen og hva testen viste hvis du kontakter helsepersonell. Noter også hvor lenge du har hatt plager og om toalettvanene har endret seg.
Kontakt fastlegen ved vedvarende tarmplager, uforklarlig vekttap eller et avvikende testresultat. Søk legehjelp omgående ved svart eller blodig avføring eller plutselig kraftig magesmerter. Ikke vent på en hjemmetest i disse situasjonene; ring 1177 for råd om hvor du skal henvende deg.
Hvis testen ikke viser forhøyelse, men plagene fortsetter, må de likevel vurderes. Det viktige neste steget er å utrede symptomene, ikke å gjenta den samme selvtesten til du får ønsket svar.
Teksten er generell informasjon og erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell. Ved akutte plager, ring 113. Har du spørsmål om helsen din, kan du kontakte fastlegen eller legevakten på 116 117.
Vi tilbyr tre typer av tester - velg det som passer deg best.
Selvtest: raskt svar hjemme direkte.
Labtest - prøvetaking hjemme: ta prøven selv og skicka til labb for analys.
Labtest - prøvetaking klinikk: prøvetaking hos klinikk eller prøvetakingssted.
Du får tydelig informasjon om hva testen viser, hvordan den brukes og hva neste steg kan være.