Mage og tarm

Magesår-symptom – tegn, årsaker og når du skal søke legehjelp

Brennende eller gnagende smerter høyt oppe i magen er det vanligste symptomet på magesår. Her er tegnene, årsakene og de plagene som krever umiddelbar behandling.

4 min lesing Publisert Oppdatert

Vondt i magen?
Innhold
  1. Vanlige symptomer på magesår
  2. Symptomer som krever akutt hjelp
  3. Hva forårsaker magesår?
  4. Slik gir Helicobacter pylori magesår
  5. Slik finner du ut om du bærer på Helicobacter pylori
  6. Behandling
  7. Hva du kan gjøre selv
  8. Vanlige spørsmål

Magesår er et sår i slimhinnen i magesekken eller tolvfingertarmen. Bakom de fleste ligger enten bakterien Helicobacter pylori eller langvarig bruk av enkelte smertestillende legemidler. Plagene ligner vanlig magesyre, og det er derfor verdt å vite hva som skiller – og hvilke symptomer som ikke kan vente.

Vanlige symptomer på magesår

  • Brennende eller gnagende smerte høyt oppe i magen, mellom brystbeinet og navlen – det mest typiske tegnet
  • Smerte som kommer mellom måltider eller om natten, ofte når magen er tom
  • Lindring av mat eller syrehemmende midler – og at plagene kommer tilbake noen timer senere
  • Oppblåsthet og følelse av å være mett etter bare noen få biter
  • Kvalme og oppstøt
  • Nedsatt matlyst

Plagene kommer ofte i perioder, med uker med smerter som deretter gir seg før de kommer tilbake.

Symptomer som krever akutt hjelp

Et magesår kan begynne å blø eller gå gjennom magesekkveggen. Søk akutt hjelp ved noe av følgende:

  • Oppkast med blod eller med innhold som ser ut som kaffegrut
  • Svart, tjæreaktig avføring
  • Plutselig, kraftig og vedvarende magesmerter
  • Svimmelhet sammen med magesmerter

Kontakt også helsevesenet, men uten samme hastverk, ved utilsiktet vekttap, problemer med å svelge, vedvarende oppkast eller om du har fått beskjed om blodmangel. Dette gjelder spesielt hvis du er over 50 år og har fått nye magesmerter.

Hva forårsaker magesår?

  • Helicobacter pylori – en bakterie som infiserer slimhinnen i magesekken. Den er vanlig og gir langt fra alle sår, men den er den enkelt største årsaken.
  • Antiinflammatoriske smertestillende som ibuprofen, naproksen og acetylsalisylsyre, spesielt ved regelmessig bruk.

Sterk og langvarig stress, røyking og alkohol kan forverre plagene, men stress alene forårsaker ikke magesår – det er en utbredt misforståelse. Verken sterk mat eller alkohol gir sår, selv om det kan irritere et sår som allerede finnes.

Slik gir Helicobacter pylori magesår

Helt frem til 1980-tallet antok man at magesår skyldtes stress og livsstil. Da bakterien ble beskrevet i 1982, endret bildet seg fullstendig.

H. pylori overlever i den sure miljøet i magesekken ved å skille ut enzymet urease, som danner et beskyttende lag rundt bakterien. Infeksjonen gjør slimhinnen mer sårbar og kan forstyrre balansen mellom saltsyre og beskyttelse, slik at syren skader veggen. Et sår oppstår, oftest i magesekken eller tolvfingertarmen.

Bakterien er vanlig, og mange smittes allerede som barn, sannsynligvis i egen familie via mat, vann eller dårlig håndhygiene. Den kan deretter bli værende i tiår uten å bli merket – de fleste som bærer på den får aldri et sår. Langvarig infeksjon øker imidlertid risikoen for sår, og på lang sikt også risikoen for magesekktykk, noe som er en av grunnene til at en påvist infeksjon behandles.

Slik finner du ut om du bærer på Helicobacter pylori

Vår magesårtest for hjemmebruk påviser antistoffer mot Helicobacter pylori med et fingerstikk og gir svar på rundt ti minutter. Den viser om kroppen har vært utsatt for bakterien.

En viktig begrensning: antistoffer kan bli værende i måneder eller år etter at en infeksjon er behandlet. En positiv antistofftest viser derfor at du har eller har hatt bakterien – ikke med sikkerhet at infeksjonen pågår akkurat nå. Hvis du har blitt behandlet for H. pylori tidligere, sier testen lite. Helsevesenet bruker i slike tilfeller andre metoder, for eksempel utpustsprøve eller avføringsprøve.

Ved positivt svar eller vedvarende magesmerter skal du kontakte helsevesenet.

Behandling

Et magesår kan gro av seg selv, og noen får aldri vite at de har hatt et. Problemet er at det ofte kommer tilbake så lenge årsaken er der – derfor skal magesår utredes og behandles.

Hvis H. pylori er påvist, gis det en kombinasjonsbehandling: to typer antibiotika sammen med et syrehemmende legemiddel i én til to uker. Når bakterien er borte, gror såret som regel og kommer sjelden tilbake. Hvis såret skyldes smertestillende legemidler, handler behandlingen om å slutte med dem eller bytte dem ut, og å beskytte slimhinnen under tilhelingen.

Ubehandlet kan et sår begynne å blø eller gå gjennom magesekkveggen, noe som er alvorlig. Langvarig blødning kan også føre til jernmangel med tretthet og blekhet som første tegn.

Hva du kan gjøre selv

Unngå antiinflammatoriske smertestillende hvis du kan, og snakk med lege eller apotek hvis du trenger dem regelmessig. Slutt å røyke. Vær forsiktig med alkohol. Spis heller mindre porsjoner oftere enn få og store. Dette lindrer plager og reduserer risikoen – men erstatter ikke behandling hvis det ligger en infeksjon i bunn.

Vanlige spørsmål

Hvordan føles magesår?

Som regel som en brennende eller gnagende smerte høyt oppe i magen, som kommer mellom måltider eller om natten, og som lindres midlertidig av mat eller syrehemmende midler.

Kan stress gi magesår?

Stress alene forårsaker ikke magesår. De fleste sår skyldes Helicobacter pylori eller antiinflammatoriske smertestillende. Stress kan imidlertid forverre plagene.

Hva er symptomene på blødende magesår?

Oppkast med blod eller kaffegrutlignende innhold, svart, tjæreaktig avføring, svimmelhet og blekhet. Dette krever akutt hjelp.

Går magesår over av seg selv?

Plagene kan komme og gå, men årsaken forsvinner sjelden av seg selv. Hvis en H. pylori-infeksjon ligger bak, må den behandles for at såret skal gro permanent.

Har alle med Helicobacter pylori magesår?

Nei. Bakterien er vanlig, og de fleste som bærer på den, får aldri sår. Den øker risikoen, men er ikke det samme som sykdom.

Teksten er generell informasjon og erstatter ikke en vurdering fra helsepersonell. Ved akutte plager, ring 113. Har du spørsmål om helsen din, kan du kontakte fastlegen eller legevakten på 116 117.

Les mer i kunnskapsbanken

Finn riktig test på 1 minutt

Vi tilbyr tre typer av tester - velg det som passer deg best.

Selvtest: raskt svar hjemme direkte.
Labtest - prøvetaking hjemme: ta prøven selv og skicka til labb for analys.
Labtest - prøvetaking klinikk: prøvetaking hos klinikk eller prøvetakingssted.

Du får tydelig informasjon om hva testen viser, hvordan den brukes og hva neste steg kan være.